I litteraturhistorien blir 1890-årene gjerne kalt for nyromantikken. En del diktere på denne tiden tok et oppgjør med den realistiske og naturalistiske skrivekunsten. Etter noen tiår med problemorientert diktning og samfunnskritikk ville forfatterne nå skrive om det ubevisste sjelelivet og det irrasjonelle i menneskesinnet. Nyromantikken innebar også en fornyelse for poesien, som under realismen og naturalismen hadde gjort lite av seg Flere av de viktigste nyromantikerne i Norge viser tydelige tegn på denne livsfølelsen. Det er derfor umulig å si at 1890-årene var modernismens første fase i norsk litteratur. Nå skal vi gå nærmere inn på en av modersmens populære forfattere i Norge, nemlig Knut Hamsun.
Knut Hamsun var en forfatter som ikke trivdes i det moderne samfunnet. i 1880-årene bodde han en periode i USA. Der tok han strøjobber i landbruket, og en stund var han trikkekonduktør i Chicago. Oppholdet tok raskt slutt, og Hamsun skrev erfaringene sine i boka Fra det moderne Amerikas åndsliv. Hamsuns gjennombrudd som forfatter kom med romanen Sult, i 1890.
I den moderne læreboken Spenn, skrevet av blant annet Tommy Moum, lærer ved Horten VGS, blir står det at "Sult" handler om en mann som går rundt i kristianias gater uten mål og mening. Sulten river i mannens kropp og gjør han enda mer psykisk utstabil enn det han allerede er. "Sult" skildrer først og fremst en fremmedgjort person i storbyen. Vi møter et venneløst, moderne menneske som hvileløst famler seg gjennom byen. Sinsstemningen veksler mellom optimisme og begeistring, til selvforakt og angst. Romanen har ingen forsonende utgang, men avslutter med at jeg-personen, altså mannen, forlater hovedstaden med et skip.
Hamsuns skrivemåte er svært original og nyskapende. Som en av de første i norsk litteraturhistorie skriver han en jefroman. Det er den subjektive erfaringen av verden som er interessant. Hamsuns måte å framstille den flytende bevisstheten på var et helt nytt grep i norsk og europeisk litteratur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar