Sværmere (1904)

Svermere er skrevet av Knut Hamsun og handler om et lite kystsamfunn i Rosengård i Nordland. En dag er folket i bygda samlet nede ved bryggen for å ta imot den nye presten som så visst skal være rik og velstående. Vi blir etter hvert bedre kjent med presten og kona som er blant sosioenheten, hvor blant annet handelsmannen Mack har makt i bygda. Mack er en dyktig kremmer og eier en fiskelimsfabrikk. Rolandsen er en annen karakter som er telegrafist i bygda. Han driver både industrispionasje og svermeri for å prøve å oppnå det Mack har. I boken fremstilles Rolandsen som en bråkmaker som flørter med alle damene, drikker og slåss med innbyggerne. Mack utlover en dusør til den som finner tyven, og Rolandsen melder seg selv for å få utlevert denne dusøren slik at han kan jobbe med forretningene sine. Med denne dusøren har han nok kapital til å sette i gang produksjonen av fiskelim. Han vinner også datteren til Mack. Avslutningen i romanen er åpen, med antydning til en lykkelig slutt. 


Ove Rolandsen 
Bygdas sjarmør, bråkmaker, telegrafstasjonens bestyrer, telegrafist og oppfinner. Etter at han ble avvist av Elise Mack ble han forlovet med jomfru van Loos. Forlovelsen varer ikke lenge

Handelsmannen Mack 
Er en rik kremmer som dominerer fiskeindustrien i Nordland og er høyt vurdert i sosieteten. Far til Elise og Fredrik.

Elise Mack 
Datter av handelsmann Mack. Hun er stolt, bevisst og selvstendig. Ut i handlingen blir hun forlovet med kaptein Henriksen
Presten 
En yngre mann som er meget dominant overfor sin kone. Han fremstår som rik, men alt tyder på at det kun er en fasade som han prøver å opprettholde. Han er en meget god kirketaler. 

Prestefrua
Kommer fra en velstående familie og ønsker å nyte overklassens privilegier. Hun vil fremstå som rik, selv om hun ikke lengre har de økonomiske forutsetningene. Prestefrua blir kuet av sin man og fremstår som en uselvstendig og upraktisk kvinne med en barnslig oppførsel.  Med en stor naivitet svermer hun for Rolandsen. Hun opplever erotisk spenning i møtet med ham, men disse følelsene blir ikke gjengjeldt.

Enok 
Er fisker og bygdas ryktespreder, men det han sier og gjør er grundig og gjennomtenkt. Han er opptatt av å bli positivt oppfattet, for deretter å dra nytte av dette. Det er egentlig Enok som er tyven i romanen. Han bruker pengene han stjeler til å være generøs med kirken for dermed å øke sine muligheter til å bli kirketjener. Etter hvert får han denne stillingen. En merkverdighet ved ham er at han kun har et øre, det andre mistet han i kamp med Levion og han har dessverre mye øreverk i det gjenstående øret.

Marie van Loos 
Jomfruen på prestegården som er både dydig og praktisk lagd. Hun er av hollandsk opprinnelse, snakker bergensk og er dermed rappkjeftet. Hun er forlovet med Rolandsen og finner seg ikke i at han flørter med andre. Livssynet er bundet av moral. Det er moralen som styrer, ikke kjærligheten. Hun blir bedratt av Rolandsen og det finner hun seg ikke i.  Dyden og æren leder til at hun bryter forlovelsen. Vinklingen til framstillingen av Van Loos gjør at hun oppfattes som ganske usympatisk.

Klokkerdatteren Olga
En enkel skjønnhet, både med tanke på sin sosiale opprinnelse og hennes naturlige personlighet. Hun lever under en økonomisk knapphet og er forelsket i handelsmannen Mack sin sønn Fredrik. Hennes naivitet og yndighet fremmer Rolandsens erotiske følelser. Han smigrer og begjærer henne, men selv om hun er ung klarer hun å avvise ham på en pen måte. Til slutt forlover den fattige klokkerdatteren seg med rikmannssønnen Fredrik.


Det mest sentrale i romanen er at handlingen foregår på et lite handlingssted og man får se hvordan livet fungerer. Det mest sentrale er forholdene mellom personene vi møter, særlig et romantisk forhold.