Tidlig modernisme og nyromantikk

I litteraturhistorien blir 1890-årene gjerne kalt for nyromantikken. En del diktere på denne tiden tok et oppgjør med den realistiske og naturalistiske skrivekunsten. Etter noen tiår med problemorientert diktning og samfunnskritikk ville forfatterne nå skrive om det ubevisste sjelelivet og det irrasjonelle i menneskesinnet. Nyromantikken innebar også en fornyelse for poesien, som under realismen og naturalismen hadde gjort lite av seg Flere av de viktigste nyromantikerne i Norge viser tydelige tegn på denne livsfølelsen. Det er derfor umulig å si at 1890-årene var modernismens første fase i norsk litteratur. Nå skal vi gå nærmere inn på en av modersmens populære forfattere i Norge, nemlig Knut Hamsun.

Knut Hamsun var en forfatter som ikke trivdes i det moderne samfunnet. i 1880-årene bodde han en periode i USA. Der tok han strøjobber i landbruket, og en stund var han trikkekonduktør i Chicago. Oppholdet tok raskt slutt, og Hamsun skrev erfaringene sine i boka Fra det moderne Amerikas åndsliv. Hamsuns gjennombrudd som forfatter kom med romanen Sult, i 1890.

I den moderne læreboken Spenn, skrevet av blant annet Tommy Moum, lærer ved Horten VGS, blir står det at "Sult" handler om en mann som går rundt i kristianias gater uten mål og mening. Sulten river i mannens kropp og gjør han enda mer psykisk utstabil enn det han allerede er. "Sult" skildrer først og fremst en fremmedgjort person i storbyen. Vi møter et venneløst, moderne menneske som hvileløst famler seg gjennom byen. Sinsstemningen veksler mellom optimisme og begeistring, til selvforakt og angst. Romanen har ingen forsonende utgang, men avslutter med at jeg-personen, altså mannen, forlater hovedstaden med et skip.

Hamsuns skrivemåte er svært original og nyskapende. Som en av de første i norsk litteraturhistorie skriver han en jefroman. Det er den subjektive erfaringen av verden som er interessant. Hamsuns måte å framstille den flytende bevisstheten på var et helt nytt grep i norsk og europeisk litteratur.

Sværmere (1904)

Svermere er skrevet av Knut Hamsun og handler om et lite kystsamfunn i Rosengård i Nordland. En dag er folket i bygda samlet nede ved bryggen for å ta imot den nye presten som så visst skal være rik og velstående. Vi blir etter hvert bedre kjent med presten og kona som er blant sosioenheten, hvor blant annet handelsmannen Mack har makt i bygda. Mack er en dyktig kremmer og eier en fiskelimsfabrikk. Rolandsen er en annen karakter som er telegrafist i bygda. Han driver både industrispionasje og svermeri for å prøve å oppnå det Mack har. I boken fremstilles Rolandsen som en bråkmaker som flørter med alle damene, drikker og slåss med innbyggerne. Mack utlover en dusør til den som finner tyven, og Rolandsen melder seg selv for å få utlevert denne dusøren slik at han kan jobbe med forretningene sine. Med denne dusøren har han nok kapital til å sette i gang produksjonen av fiskelim. Han vinner også datteren til Mack. Avslutningen i romanen er åpen, med antydning til en lykkelig slutt. 


Ove Rolandsen 
Bygdas sjarmør, bråkmaker, telegrafstasjonens bestyrer, telegrafist og oppfinner. Etter at han ble avvist av Elise Mack ble han forlovet med jomfru van Loos. Forlovelsen varer ikke lenge

Handelsmannen Mack 
Er en rik kremmer som dominerer fiskeindustrien i Nordland og er høyt vurdert i sosieteten. Far til Elise og Fredrik.

Elise Mack 
Datter av handelsmann Mack. Hun er stolt, bevisst og selvstendig. Ut i handlingen blir hun forlovet med kaptein Henriksen
Presten 
En yngre mann som er meget dominant overfor sin kone. Han fremstår som rik, men alt tyder på at det kun er en fasade som han prøver å opprettholde. Han er en meget god kirketaler. 

Prestefrua
Kommer fra en velstående familie og ønsker å nyte overklassens privilegier. Hun vil fremstå som rik, selv om hun ikke lengre har de økonomiske forutsetningene. Prestefrua blir kuet av sin man og fremstår som en uselvstendig og upraktisk kvinne med en barnslig oppførsel.  Med en stor naivitet svermer hun for Rolandsen. Hun opplever erotisk spenning i møtet med ham, men disse følelsene blir ikke gjengjeldt.

Enok 
Er fisker og bygdas ryktespreder, men det han sier og gjør er grundig og gjennomtenkt. Han er opptatt av å bli positivt oppfattet, for deretter å dra nytte av dette. Det er egentlig Enok som er tyven i romanen. Han bruker pengene han stjeler til å være generøs med kirken for dermed å øke sine muligheter til å bli kirketjener. Etter hvert får han denne stillingen. En merkverdighet ved ham er at han kun har et øre, det andre mistet han i kamp med Levion og han har dessverre mye øreverk i det gjenstående øret.

Marie van Loos 
Jomfruen på prestegården som er både dydig og praktisk lagd. Hun er av hollandsk opprinnelse, snakker bergensk og er dermed rappkjeftet. Hun er forlovet med Rolandsen og finner seg ikke i at han flørter med andre. Livssynet er bundet av moral. Det er moralen som styrer, ikke kjærligheten. Hun blir bedratt av Rolandsen og det finner hun seg ikke i.  Dyden og æren leder til at hun bryter forlovelsen. Vinklingen til framstillingen av Van Loos gjør at hun oppfattes som ganske usympatisk.

Klokkerdatteren Olga
En enkel skjønnhet, både med tanke på sin sosiale opprinnelse og hennes naturlige personlighet. Hun lever under en økonomisk knapphet og er forelsket i handelsmannen Mack sin sønn Fredrik. Hennes naivitet og yndighet fremmer Rolandsens erotiske følelser. Han smigrer og begjærer henne, men selv om hun er ung klarer hun å avvise ham på en pen måte. Til slutt forlover den fattige klokkerdatteren seg med rikmannssønnen Fredrik.


Det mest sentrale i romanen er at handlingen foregår på et lite handlingssted og man får se hvordan livet fungerer. Det mest sentrale er forholdene mellom personene vi møter, særlig et romantisk forhold. 

Anbefales eller slaktes...

"Lett å være rebell i kjellerleiligheten din"

Flyktningkrisen har nesten blitt et hverdagsord for nordmenn. Det har gått fra å være en krise, til å bli et ord vi oppdaterer oss daglig på når vi blar nedover diverse avisartikler på nettet. Uendelig mange artikler har blitt publisert hvor vi får siste oppdatering på hvordan så mange mennesker forsøker å finne et nytt, trygt hjem. Kommentarfeltene har blitt fylt opp med positive og støttende kommentarer fra våre landsmenn, men også veldig mange hatfylte og negative ord har blitt spredd. Noen har vært modige nok til ta opp kampen mot å stoppe alle negative kommentarer som blir ytret, blant annet rapgruppen Karpe Diem. Jeg ønsker derfor i dette innlegget å snakke om deres nyeste singel, ”Lett å være rebell i kjellerleiligheten din”.

I sangteksten har Karpe Diem brukt direkte utsagn som nettbrukere har kommentert på artikler som belyser flyktningkrisen. ”De sa de kom fra fattigdom, men hadde råd til båt hit. Er det dette skattepenga mine går til?” er en av kommentarene som Karpe Diem har tatt med i sangen deres. De er kjent for å ta tak i politiske diskusjoner og ytre sine meninger gjennom rap og sang. Med dette ønsker de å vise hvordan holdninger flere nordmenn har til flyktninger, og hvor lett det er å gjemme seg bak en kommentar på internett, fremfor å si det høyt foran andre. 

Videre i sangen kritiserer de justisminister Anders Anundsen for å ikke utfylle jobbtittelen han har fått på en ordentlig måte. Han blir nevnt flere ganger i sangen, blant annet fordi han fokuserer mer på hva det vil koste Norge å ta inn flyktninger, enn å faktisk hjelpe de menneskene som trenger det. ”Lett å være rebell i kjellerleiligheten din” er altså siktet til alle som deler hatfylte ytringer bak en pc-skjerm.

Jeg vil anbefale denne sangen fordi jeg syns den tar opp et viktig politisk tema på en nytenkende og sterk måte. Karpe Diem har brukt stemmen sin til å ta opp et viktig tema, og gjøre oss oppmerksomme på hvor mange negative kommentarer som kommer frem i lys av dette. Jeg gir derfor denne 6er.

De kom også ut med to nye singler til fra det nye albumet Heisann Montebello som jeg anbefaler dere å høre på.


Kilder 
http://karpediem.no 
http://heltnormalt.no/img/nations_eye/2015/04/19/203000.jpg

http://www.vg.no/rampelys/musikk/norsk-musikk/karpe-diem-tar-oppgjoer-med-nettroll-faar-massiv-hets/a/23556160/

Litterært program

Jeg er på gruppe med Emilie, Daniel og Sebastian. Vårt tema er kjærlighet! 

Onsdag 19. og 26. august 

Første timen brukte vi til å få oversikt over bøkene og oppgaven. Vi begynte ikke den ordentlige planleggingen før andre timen. Da var det bare Daniel og jeg som var der så vi begynte å lage en liten plan. Vi tenkte å filme et intervju med "forfatterne" i forskjellige settinger som vi skal prøve å få gjort til uken. 


Onsdag 2. september 
Denne timen brukte vi på å skrive ferdig manuset til innspillingen av filmen. Vi fordelte rollene; Daniel var Tore Renberg, Emilie var Alexander Kielland, Sebastian var Jens Bjørneboe og jeg var programlederen. Alle jobbet bra sammen og skrev litt individuelt hver. 


Onsdag 9. september 
Vi fortsatte planleggingen av manuset og hvordan filmen skulle gjennomføres. Spilte inn små klipp til filmen. Alle jobbet bra med dette. 


Onsdag 16. september 
Vi filmet hele filmen. Sebastian var syk så vi filmen kun Daniel sin del. 


Torsdag 17. september 
Vi dro for å filme resten av filmen og redigerte den ferdig. Emilie gjorde mesteparten av redigeringen. Gruppen samarbeidet godt! 
https://media.snl.no/system/images/6091/standard_kielland_alexander1.jp

Eventyr

Folkeeventyr er fri dikting, og gir seg ikke ut for å være sanne. Det er fantasifortellingeer som handler om mennesker dyr og andre vesen. De er sjelden knyttet til en viss tid eller sted, og har flere typiske trekk. Det finnes ulike sjangere som vi skal se nærmere på. 


De egentlige eventyrene
De egentlige evenetyrene er den største og mest sentrale sjangeren innenfor eventyr. De deles ofte inn i mindre grupper; undereventyr inneholder gjerne flere episoder og kan være lange og kompliserte. Hovedtemaet i undereventyr er mellom helten i eventyret og en overnturlig motstander som for eksemel et troll. Helten må gjennom flere prøvelser og finner ulike ting som kan hjelpe han å beseire monsteret. 
Legendeeventyrene har en et religiøst motiv. Navnet kommer ofte fra en helgen som er med i eventyret. 
Novelleeventyr likner undereventyrene men har ingen helt og de overnaturlige vesnene kommer mindre frem.De står det virkelige livet nærmere, og er har ofte en humoristisk tone. 

Askeladden som kappåt med trollet er et undereventyr. Askaladden er helten og trollet er den overnaturlige motstanderen. Eventyret handler om Askeladden som drar ut i skogen for å hogge trær for faren sin. Han møter på trollet, som tar med Askeladden hjem til seg for å spise grøt. Askeladden spør trollet om de skal kappete, og tar sekken sin på magen slik at han kan lure trollet. Etter å ha spist en del trekker Askeladden frem kniven og skjærer i sekken slik at alt renner ut. Han sier til trollet at det ikke gjør noe vondt, og at det gjør at han kan spise mer. Trollet gjør det samme, og dermed har Askeladden seiret over trollet. Moralen i eventyret er at hovmod står for fall og den gode alltid seirer til slutt. 

Dyreeventyr 
I dyreeventyrene er dyrene hovedkarakterene. I de norske folkeeventyrene møter vi ofte dyr som rev og bjørn, men også husdyr som geit og katt. En dyreart er ofte tilrettelagt en spesiell egenskap som for eksempel at reven er lur, og at bjørnen kanskje er litt dum. Dyrene får også ofte tildelt samfunnsroller. 

Reveenka 

Skjemteeventyr 
Skjemteeventyr har et mer realistisk enn de andre eventyrsjangrene. De gjør narr av all toskeskap og tilgjorthet. Eventyrene fungerte ofte som en ventil for samfunnskritikk der de med makten ofte fikk gjennomgå. 

Pannekaken