Snorre Sturlason (1179-1241)
Snorre Sturlason var en høvding som vokste opp på gården Odde. Han lærte både latin, teologi, lovene, norsk og islandsk historie.
På den tiden var det strid mellom kong Håkon Håkonsson og hertug Skule. Snorre støttet hertug skule og ble dermed stemplet som forræder av Håkon. Snorre ble hogd ned av Håkons allierte mens han gjemte seg i kjelleren på Reykholt i Island.
Snorre var kjent som høvding, men i senere tid som forfatter. Snorre er forfatteren av de mest sentrale verkene i norrøn tid. Snorre-Edda (1220) og Heimskringla (1230).
Heimskringla
Heimskringla blir kalt Norges kongesgaer. Den er satt sammen av mange kongesagaer og forteller historien fra før Harald Hårfagres tid til Magnus Elingsson. Halve Heimskringla handler om Olav den hellige og mange tror flere menn har vært med på å skape verket. Heimskringla vetyr verdensringen som er en geografisk beskrivelse av verden sånn som Snorre kjente den.
Skalderkvadene blir brukt som kilde når Heimskringla er skrevet. Skaldene diktet om kongen bedrifter, men kunne ikke overdive og skryte på en konge ting han ikke hadde utført for dette virket som spott og ikke ros. Snorre refererer til mange kilder og kommenterer dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar