Islendingsagaene

Islendingsagaene ble skrevet på 1200-1350 tallet. De fleste sagaene foregår på Island i viktingtiden. Forfatterene av islendingsagene er anonyme. Fortellingene bygger på muntlige beretninger og fortelleren veksler mellom referat og scene og er alltid objektiv og reflekterende. Sagaene er skrevet med få ord, men likevel blir lange tidsrom beskrevet med få ord. Et vanlig virkemiddel er "understatements". Personene blir skildret utifra sin atferd, og formen er alltid i kronologisk rekkefølge.

Islendingssagaene har ikke veldig mange likhetstrekk med den moderne litteature. De er ofte veldig kortfattede, og følelser blir beskrevet gjennom personers handlinger, mens i nyere litteratur er det vanligere å bruke lengre og forklarende setninger.

Liste over noen viktige islendingssagaer

• Gunnlaug Ormstunga saga
• Gisle Sursson saga
• Njåls saga
• Egilss saga
• Laxdølasaga 

Snorre Sturlasson og Heimskringla

Snorre Sturlason (1179-1241)

Snorre Sturlason var en høvding som vokste opp på gården Odde. Han lærte både latin, teologi, lovene, norsk og islandsk historie. 

På den tiden var det strid mellom kong Håkon Håkonsson og hertug Skule. Snorre støttet hertug skule og ble dermed stemplet som forræder av Håkon. Snorre ble hogd ned av Håkons allierte mens han gjemte seg i kjelleren på Reykholt i Island. 

Snorre var kjent som høvding, men i senere tid som forfatter. Snorre er forfatteren av de mest sentrale verkene i norrøn tid. Snorre-Edda (1220) og Heimskringla (1230). 

Heimskringla

Heimskringla blir kalt Norges kongesgaer. Den er satt sammen av mange kongesagaer og forteller historien fra før Harald Hårfagres tid til Magnus Elingsson. Halve Heimskringla handler om Olav den hellige og mange tror flere menn har vært med på å skape verket. Heimskringla vetyr verdensringen som er en geografisk beskrivelse av verden sånn som Snorre kjente den. 

Skalderkvadene blir brukt som kilde når Heimskringla er skrevet. Skaldene diktet om kongen bedrifter, men kunne ikke overdive og skryte på en konge ting han ikke hadde utført for dette virket som spott og ikke ros. Snorre refererer til mange kilder og kommenterer dem.