De egentlige eventyrene
De egentlige evenetyrene er den største og mest sentrale sjangeren innenfor eventyr. De deles ofte inn i mindre grupper; undereventyr inneholder gjerne flere episoder og kan være lange og kompliserte. Hovedtemaet i undereventyr er mellom helten i eventyret og en overnturlig motstander som for eksemel et troll. Helten må gjennom flere prøvelser og finner ulike ting som kan hjelpe han å beseire monsteret.
Legendeeventyrene har en et religiøst motiv. Navnet kommer ofte fra en helgen som er med i eventyret.
Novelleeventyr likner undereventyrene men har ingen helt og de overnaturlige vesnene kommer mindre frem.De står det virkelige livet nærmere, og er har ofte en humoristisk tone.
Askeladden som kappåt med trollet er et undereventyr. Askaladden er helten og trollet er den overnaturlige motstanderen. Eventyret handler om Askeladden som drar ut i skogen for å hogge trær for faren sin. Han møter på trollet, som tar med Askeladden hjem til seg for å spise grøt. Askeladden spør trollet om de skal kappete, og tar sekken sin på magen slik at han kan lure trollet. Etter å ha spist en del trekker Askeladden frem kniven og skjærer i sekken slik at alt renner ut. Han sier til trollet at det ikke gjør noe vondt, og at det gjør at han kan spise mer. Trollet gjør det samme, og dermed har Askeladden seiret over trollet. Moralen i eventyret er at hovmod står for fall og den gode alltid seirer til slutt.
Dyreeventyr
I dyreeventyrene er dyrene hovedkarakterene. I de norske folkeeventyrene møter vi ofte dyr som rev og bjørn, men også husdyr som geit og katt. En dyreart er ofte tilrettelagt en spesiell egenskap som for eksempel at reven er lur, og at bjørnen kanskje er litt dum. Dyrene får også ofte tildelt samfunnsroller.
Reveenka
Skjemteeventyr
Skjemteeventyr har et mer realistisk enn de andre eventyrsjangrene. De gjør narr av all toskeskap og tilgjorthet. Eventyrene fungerte ofte som en ventil for samfunnskritikk der de med makten ofte fikk gjennomgå.
Pannekaken
