Ivar Aasen samler eventyr, sagn og ordspråk, men først og fremst de norske bygdemålene. Han skapte et nytt norsk skriftspråk basert på dialektene rundt om i landet. Utgangspunktet var en nasjonalromantisk idé; at når vi endelig hadde selvstendighet måtte man eie sitt eget språk.
Poetisk realisme er perioden fra ca. 1850 til ca. 1870 som har en kulturell overgangstid. Idealet i nasjonalromantikken ble mer nøkternt, realistisk og dokumentarisk. Bjørnstjerne Bjørnsons fortelling om Synnøve Solbakken og Camilla Collets roman Amrmandens Døttre kom ut i 1857. De regnes som de viktigste verkene i overgangsperioden. Camilla Collets roman er den første tendensromanen (en roman som bevisst uttrykker en mening). Sist men ikke minst har vi Henrik Ibsen som gir ut Peer Gynt i 1867. Stykket viser siste rester av nasjonalromantikken og neste tidsepoke er realismen.
