Nasjonalromantikken

Nasjonalromantikken oppsto i Tyskland på starten av 1800-tallet. Gjennombruddet ofr den nasjonale folkekulturen startet i 1840- og 1850-årene. De norske malerneAdolph Tidemand og  Hans Gude valgte motiver fra den norske naturen, og malte kanskje et av de mest kjente bildene fra nasjonalromantikken "Brudeferden i Hardanger"

Ivar Aasen samler eventyr, sagn og ordspråk, men først og fremst de norske bygdemålene. Han skapte et nytt norsk skriftspråk basert på dialektene rundt om i landet. Utgangspunktet var en nasjonalromantisk idé; at når vi endelig hadde selvstendighet måtte man eie sitt eget språk.

Poetisk realisme er perioden fra ca. 1850 til ca. 1870 som har en kulturell overgangstid. Idealet i nasjonalromantikken ble mer nøkternt, realistisk og dokumentarisk. Bjørnstjerne Bjørnsons fortelling om Synnøve Solbakken og Camilla Collets roman Amrmandens Døttre kom ut i 1857. De regnes som de viktigste verkene i overgangsperioden. Camilla Collets roman er den første tendensromanen (en roman som bevisst uttrykker en mening). Sist men ikke minst har vi Henrik Ibsen som gir ut Peer Gynt i 1867. Stykket viser siste rester av nasjonalromantikken og neste tidsepoke er realismen.

Renessansen - Mennesket i sentrum

Renessanse betyr "gjenfødelse", men blir også brukt som et begrep på en tidsperiode som varte fra ca.

1400-tallet til 1600-tallet.  Renessansen handler om gjenopplivingen av antikkens filosofi, kunst og kultur.

Renessansemennesket fikk større frihet og flere muligheter enn middelaldermennesket fordi fokuset var på individet. I middelalderen hadde kirken styrt det meste, men nå kunne man være kreative og selv bestemme.

Kunstnerne brukte levende modeller for å studere perspektiver og proporsjoner. Kunstneren Leonardo Da Vinci dissekerte lik for å lære om menneskets anatomi. En annen kunstner fra Renessansen var Michelangelo. Et av hans mest kjente verk var "Adams skapelse" som vi finner i det sixtinske kapell. Han er også kjent for statuen sin "David". 

"Don Quijote" skrevet av Miguel de Cervantes (1547-1616) rengers som den første moderne roman. "Hamlet" skrevet av William Shakespeare er også skrevet i renessansen og er en veldig kjent tragedie.

Renessansen kommer veldig sent til Norge, og en av grunnene til dette kan ha vært unionen med Sverige og Danmark. Norge var også svekket av Svartedauden fordi over halvparten av befolkningen døde, og mange av de som døde var lærde.

Islendingsagaene

Islendingsagaene ble skrevet på 1200-1350 tallet. De fleste sagaene foregår på Island i viktingtiden. Forfatterene av islendingsagene er anonyme. Fortellingene bygger på muntlige beretninger og fortelleren veksler mellom referat og scene og er alltid objektiv og reflekterende. Sagaene er skrevet med få ord, men likevel blir lange tidsrom beskrevet med få ord. Et vanlig virkemiddel er "understatements". Personene blir skildret utifra sin atferd, og formen er alltid i kronologisk rekkefølge.

Islendingssagaene har ikke veldig mange likhetstrekk med den moderne litteature. De er ofte veldig kortfattede, og følelser blir beskrevet gjennom personers handlinger, mens i nyere litteratur er det vanligere å bruke lengre og forklarende setninger.

Liste over noen viktige islendingssagaer

• Gunnlaug Ormstunga saga
• Gisle Sursson saga
• Njåls saga
• Egilss saga
• Laxdølasaga 

Snorre Sturlasson og Heimskringla

Snorre Sturlason (1179-1241)

Snorre Sturlason var en høvding som vokste opp på gården Odde. Han lærte både latin, teologi, lovene, norsk og islandsk historie. 

På den tiden var det strid mellom kong Håkon Håkonsson og hertug Skule. Snorre støttet hertug skule og ble dermed stemplet som forræder av Håkon. Snorre ble hogd ned av Håkons allierte mens han gjemte seg i kjelleren på Reykholt i Island. 

Snorre var kjent som høvding, men i senere tid som forfatter. Snorre er forfatteren av de mest sentrale verkene i norrøn tid. Snorre-Edda (1220) og Heimskringla (1230). 

Heimskringla

Heimskringla blir kalt Norges kongesgaer. Den er satt sammen av mange kongesagaer og forteller historien fra før Harald Hårfagres tid til Magnus Elingsson. Halve Heimskringla handler om Olav den hellige og mange tror flere menn har vært med på å skape verket. Heimskringla vetyr verdensringen som er en geografisk beskrivelse av verden sånn som Snorre kjente den. 

Skalderkvadene blir brukt som kilde når Heimskringla er skrevet. Skaldene diktet om kongen bedrifter, men kunne ikke overdive og skryte på en konge ting han ikke hadde utført for dette virket som spott og ikke ros. Snorre refererer til mange kilder og kommenterer dem. 

Beowulf

Beowulf er et epos som ble skrevet i rundt år 750 av en ukjent person. Eposet er skrevet på gammelengelsk og har opprinnelig 3000 vers. Et epos er et lengre fortellende dikt i bunden form. Det fremstiller et fortidlig begivenhetsforløp som kan være oppdiktet eller historisk. 

Beowulf er som sagt et epos som handler om den tapre og edle Beowulf som ble gautenes konge. Handlingene foregår både i Sverige og Danmark og eposet forteller at Beowulf må hjelpe til i kampen mot en grusom kjempe. Han dreper både monstret Grendel og dets like avskylige mor. Han reiser hjem og blir kronet til konge. 

50 år senere begynner diktet å nærme seg slutten. En drage truer gautenes undergang og kong Beowulf må redde folket sitt. Han dreper dragen, men dør på helmodigvis sammen med den på grunn av dødelige sår. 

Oppgaver

1. Let etter gamle ord og utrykk vi ikke bruker idag. 

Frende - betyr slektning, etterkommer, familie, slekt. 

Havgyver - et kvinnelig havmonster som er kjent fra norrøn mytologi. 

2. Finner du noen språklige bilder, som sammenligninger eller metaforer? 

"Han svingte sverdet med all sin kraft - han holdt ikke igjen - slik at den ringmønstrete bladet sang en morderigsl kampsang mot hodet hennes." 

3. Hvilke moderne historier tror du Beowulf har inspirert? 

Jeg tror Beowulf har inspirert til historier som Hercules for eksempel. 

4. Hvilke elementer i historien kjenner du igjen i for eksempel fantasy-og eventyrsjangeren? Og finner du noen tegn til overnaturlighet? 

Monstrene er et kjennetegn i eventyrsjangeren. I denne sammenhengen er det monstret Grendel og dets avskyelige mor. Det er mye overnaturlig i historiene, noe som også er et kjennetegn i evetyrsjangeren. 

5. Finn frem adjektiver som beskriver helt eller monster. 

Vill og glupsk blir moren til Grendel beskrevet som. 

6. Hva tenker du om Beowulf etter at du har lest teksten? Hva kjennetegner han? 

Etter at jeg leste teksten satt jeg igjen med et inntrykk at Beowulf var en modig mann, som døde en helt. Han reddet folket sitt gang på gang og var en mann med mye respekt. Han kjennetegnes som en god kriger. 

7. Er det  tegn på hedenske ideer i teksten? Er det tegn på tidlig kristendom? 

Gud blir nevnt flere ganger i teksten. Det er et tegn på tidlig kristendom. 

8. Hvilket motiv har Beowulf for å drepe Grendel? 

Monstret Grendel angriper den danske mjødhallen Heorot og dette fører til store skader. Beowulf vil ta hevn for dette, og har derfor motiv for å drepe Grendel. 

9. Hvor dør Grendel? 

Grendel dør ved et hardt hogg av sverdet så hodet flyr av. Han blir skadet under striden i Heorot. 

10. Beowulf blir nevnt med mange forskjellige betegnelser. Nevn noen. 

Gautehøvdingen er et av betegnelsene som blir brukt for Beowulf i starten av fortellingen. 

Kilder: 

http://snl.no/epos 

Doppler

Stumpefeiden

Stumpefeiden har sin bakgrunn i Welhavens anonyme angrep i diktet "Til Henrik Wergeland" som kom ut i 1830. Det er en betegnelse på konflikten mellom Welhaven og Wergeland. 

Erlend Loe

Erlend Loe er født 24. Mai 1969. Loes debutroman heter ”Tatt av kvinnen” og kom i 1993. Andre bøker han har skrevet er ”Fisken”, ”Kurt blir grusom” , ”Kurtby”, osv.

Doppler er en bok om en vellykket mann av sin tid. Han er en helt vanlig mann med to barn, fint hus, god jobb og en Volvo. Alt forandrer seg når han en dag faller av sykkelen. Doppler flytter ut i skogen for å finne ro. Han forlater familien sin, og alt som handler om valg av fliser til det nye badet og jobben sin.  Han dreper etter hvert en elg for å få mat, men det viser seg at denne elgen har en elvekalv. Doppler velger å ta vare på elgkalven og de blir fort bestevenner. Han føler at samfunnet har tatt en gal retning og at vi har gått bort i fra de verdiene vi hadde før i tiden, som for eksempel bytting. Han bytter til seg noen liter skummet melk for litt elgkjøtt. Han mener også at vi har blitt for flinke, så målet med å bo i skogen er å ”jobbe mot flinkheten”. Faren til Andreas Doppler døde rett etter ulykken, og dette gikk hardt inn på han. De kjente hverandre ikke så godt, men det han vet er at de siste årene av livet brukte faren på å ta bilder av toaletter. Underveis i boken møter Doppler en mann som heter Düsseldorf. Doppler har vært i huset hans et par ganger for å finne seg noe mat. De blir etter hvert venner. Düsseldorf  bygger en krigsscene i stuen sin for å hedre sin far som døde under 2. Verdenskrig. Han kjente heller ikke faren sin, men bygger akkurat det scenen når faren blir skutt for å hedre han. Doppler liker denne ideen om å hedre sin far så han velger å gjøre det samme. Han skal bygge en totempæl for å hedre sin far.

Jeg liker denne boken veldig godt. Loe tar opp teamer som er relevante i dagens samfunn, men på en morsom måte. Et av temaene han er mye inne på er for eksemel at vi har blitt for flinke, og at vi alltid må være perfekte. Han får dette veldig godt fram i boken, og det gir deg noe å tenke på. Loe skriver på en veldig sarkastisk måte, og setter noen folk veldig på spissen.

Vinterferien

Alle forestiller seg den perfekte vinterferien. Stå på ski i slalåmbakken, gå lange skiturer i fjellet med familien og drikke varm sjokolade foran peisen og ikke tenke på jobb og skole. Men lever egentlig vinterferien opp til forventningene?

Det vi starter vinterferien med er å stappe bilen full av ski, mat, klær, barn, og egentlig nesten alle våre eiendeler. Så kjører vi flere timer for å komme til en iskald hytte før vi må pakke ut av bilen igjen og lage mat. Hvorfor gjør vi så mye ut av en ferie?

I år ble vinterferien ødelagt for mange på grunn av OL. I stede for å gå ut på skitur med kakao og pølser, satt halve Norges befolkning foran TVen for å se om Marit Bjørgen tok gull. Igjen. Blir vi ikke snart lei av å se på Norge ta gull om og om igjen? Også rett etter vi har sett at Norge har seiret, igjen, drar vi ut i skiløypene for å prøve å se ut som Bjørnen eller Northug. Vi går til og med på ski uten snø.

Den perfekte vinterferien går ikke i oppfyllelse for de fleste familier i Norge. Det er som oftest dårlig vær, og kø på vei til fjellet. Den er ikke alltid som vi forestiller oss og vi får ikke alltid slappet av like mye som vi hadde planlagt. Alt i alt er vinterferien oppskrytt.

Hva er egentlig formålet med norskfaget?

Norskfaget gir oss kulturforståelse, og identitetsutvikling, samtidig som vi lærer hvordan vi skal uttrykke oss muntlig. 

Formålet med norskfager er at vi skal få kunnskap om Norges historie; om hvordan Ivar Aasen reiste rundt i Norge for å samle dialekter og danne et nytt talemål, mens Knud Knudsen, grunnleggeren av riksmål, mente vi måtte beholde noe av det danske. De store norske forfatterne som Henrik Ibsen, Henrik Wergeland, Alexander Kielland og Bjørnstjerne Bjørnson. 

Norskfaget deles inn i to hovedgrupper - muntlig og skriftlig kommunikasjon. 

Muntlig kommunikasjon handler om å kunne lytte og snakke i forskjellige sammenhenger. Vi elever må kunne fortså, oppfatte, tolke og vurdere andres utsagn. Det er viktig å kunne uttrykke kunnskapene, tankene og ideene våre med et variert ordfårråd. Ved å lære å uttrykke seg muntlig er det mulig å utvikle evnen til å kommunisere med andre på, men også utrykke seg i arbeidslivet. 

Skriftlig kommunikansjon handler om å kunne lese og skrive norsk. Elevene skal bli bevisste på sin egen utvikling når det gjelder sine lese og skriveferdigheter. Det er viktig og ikke bare kunne uttrykke seg muntlig, men også skriftlig. Formålet med norskfaget er at vi skal kunne de forskjellige sjangrene, rettskrivin og nynorsk som mange norske ungdommer hater. Nynorsk har vært et stort debattema gjennom tiden fordi det er så delte meninger om vi trenger det i skolen. 

Så egentlig er formålet med norskfaget at vi skal kunne kommunisere med andre mennesker :) 

Bøker jeg har lest

Liste over bøker jeg har lest

1. Kompani Orheim av Tore Renberg

2. Grisen av Lars Saabye Christensen 

3. Doppler av Erlend Loe

4. Kurt 3 av Erlend Loe